hits
);">

Grunnskolen for meg og Forandringsfabrikken

Hei folkens!

Nå har jeg kun 2 skoledager igjen av grunnskolen! Litt rart å tenke på det nå, siden jeg føler meg mye mer voksen enn andre 10.klassinger.

Når jeg tenker over det nå, så har kun ungdomsskolen i seg selv for meg vært mer varierende for meg enn for andre elever. Dette skriver jeg ikke får å få flere til å bry seg om meg eller for å få sympati, men kan du kanskje tenke deg hvordan alt før ungdomsskolen var?

Fra å elske alle i barnehagen, så bli den sjenerte de første årene på barneskolen på grunn av tristhet, så endre atferd, også pga tristhet, eller som ble til depresjon senere. Så bli plaget, så slite sinnsykt psykisk, så bli flytta på flere ganger.

Er mye annet også, men det ønsker jeg ikke å gå innpå nå. Jeg har blitt sterkere for hvor mer vondt som skjer med meg i livet, og har blitt den personen som enkelte kan støtte seg til.

Dette bildet er fra McDonalds, jeg og to andre dro dit etter vi var på Jernbanemuseumet med trinnet i dag!

FORANDRINGSFABRIKKEN

Den dag i dag er jeg så glad for at jeg har blitt kjent med Forandringsfabrikken!

Jeg har vært med Forandringsfabrikken rundt på noen foredrag og treff sammen med andre proffer som det heter. Vi hjelper hjelpesystemer og annet til å bli bedre ved å fortelle om blant annet våres erfaringer og råd! Alle i denne gjengen er så gode og nå føler jeg endelig at det er noen ungdommer som virkelig tar tiden, hører på meg, og som forstår meg! Vi står sammen i en veldig bra gruppe❤ For meg er dette en stor familie med mye kjærlighet❤Og flere burde få vite om oss!

Jeg hadde blitt veldig glad om du går inn på http://www.forandringsfabrikken.no eller https://m.facebook.com/forandringsfabrikken/

Takk for nå!❤

Tilbake for 2.gang!

Heii alle sammen!

Er en stund siden nå!

Har ikke skrevet noe her fordi det jeg har skrevet har egentlig ikke har vært det mest passende i følge de som «passer på hva jeg legger ut på Internett»

Trenger ikke nevne hvem som kommer med tilbakemeldinger og hva som blir sagt.

Ja, jeg er ung og vi unge tar mange dumme avgjørelser, men noen av de kan også være smarte og gjennomtenkte.

Men nok om det, akk nå sitter jeg på toget på tur til Forandringsfabrikken sitt kontor hvor det skal være et treff for oss proffer. Kan kanskje fortelle mer om Forandringsfabrikken senere om jeg poster flere innlegg❤

På gjensyn!

Gleden av blogging💻

For akkurat oss som blogger, så har vi  en så god følelse mens vi både skriver og har lagt ut et innlegg.

 

I hvertfall er det sånn med meg, at jeg føler meg letta over å bare skrive noe.

Da jeg blogget omtrent hver eneste dag i fjor, fikk jeg så mye energi fordi jeg fikk mange lesere. 

 

Det er jo sånn det er med ting, at man føler seg bedre fordi man får mange likes på et bilde eller mange lesere på bloggen. Det gjør det så mye bedre å blogge når man også ser så mange positive kommentarer.

 

Man får jo bedre selvtillit merket jeg i fjor. Det gjør det så mye lettere å sette seg i klasserommet den dagen tentamen eller eksamen er....med litt erfaring for skriving liksom.

Kroppspress!

Hei igjen! 

Stakk innom bare for å skrive om noe som vi har i livet hver eneste dag.

Og det er kroppspress.

Du skal nå få lese noe veldig lite om hva jeg mener om kroppspresset vi legger på oss selv. Jeg har valgt å skrive litt om det, selv om det er mange der ute som også har gjort det samme.

 

Ofte får jeg høre av folk som sier de er feit. Og jeg tenker bare sånn, omg lzm. Det har ikke noe å si om du ikke er like veltrent som noen andre. 

Før tenkte jeg mye på at jeg ikke hadde like fin mage som en deilig kjendis eller at jeg hadde store lår i forhold til andre gutter i klassa.

 

Men når jeg flytta til et nytt sted i fjor, innså jeg at jeg kunne være en gromming for mange selv om jeg ikke hadde den fineste kroppen. Eller jeg hadde vel egentlig fin kropp, men tenkte negativt om den. Mange er nok der. 

 

Men nå er jeg mere sånn at jeg trener fordi jeg vil bygge mer muskler istedenfor å tenke at jeg må trene fordi jeg «ikke har noen fin kropp»

Vet ikke hvordan jeg skal oppmuntre folk til å tenke mer positivt om sin egen kropp ved å lese dette, men hvis du vet at du har folk rundt deg som liker deg som menneske, burde du tenke på de tingene enn kroppen.

 

 Jeg høres ikke ut som en ekspert, men prøver å formidle de tingene jeg selv tenker. Mange har så klart forskjellige meninger rundt et sånt tema.

Og alle som har forskjellige meninger, sliter også med forskjellige ting, enten det er depresjon, angst, selvfølelse, selvtillit eller opplevd noe traumatisk. Noe av dette kan godt hende at jeg kommer til å skrive om senere for å hjelpe andre eller å dele hva jeg har opplevd.

 

Men det viktigste å si etter denne teksten, er at, 

kropp har ingenting å si, kropp er topp.

Startfasen!

Hei der! 

Lenge siden jeg har blogget nå altså.

Men jeg må si det har vært bra å ikke blogge om alt, mye har kanskje blitt for privat som jeg har fått høre av voksne folk.

 

Men blogging hjalp meg tross alt mye i fjor. Det ble liksom som hjelp mellom de gangene jeg skulle til psykolog. Jeg blogget blant annet om psykisk helse, lidelser, om hvordan jeg hadde det med meg selv og den viktigste teksten hvor jeg forklarte om hvilket kjønn jeg liker.  

 

Alt jeg blogget om snudde min daværende situasjon, hvor jeg ikke bodde hjemme. Og jeg skrev mitt nest siste blogginnlegg rett før jeg flyttet hjem igjen. 

 

Jeg så nå i sta at min siste innlegg var 06.01, men har ikke skrevet noe mer etter det.

 

Nå håper jeg på å fortsette med bloggen igjen. Og jeg skal holde igjen de mest private sakene.

 

Om det er et vanskelig spørsmål med langt svar du vil ha svar på, legg gjerne til et spørsmål i kommentarfeltet!

Forslag til hva jeg kan ta tak i på bloggen kan også skrives ned. 

Men jeg skal gjøre mitt beste å skrive om ting jeg kommer på helt selv.

Fortsette litt igjen?

Azza hva skjer med at jeg er blant Top 10 på topplisten blant 13-17 fortsatt?, ennå jeg ikke har skrevet noe på bloggen og det har vært en lang jul? Jeg krever ikke så mye når jeg ikke skriver noe. Tusen tusen takk til dere som setter dere ned å leser den.

Føler jeg er helt tom for ting jeg kan skrive om. Føler jeg har skrevet mye om psykisk helse, men ikke nok. Men er ikke alle som liker å lese om det. Er mye fra forskjellige sider. Kan ikke akkurat bare skrive om det jeg gjør i hverdagen. Det blir for dumt og for kjedelig.

Jeg vil gjøre en forandring på ting. Men kan skrive om andre ting å.

Legg gjerne til en kommentar om det er noe du trenger svar på som jeg kan skrive om, eller bare noe helt annet!

Min kjære lillebror❤

Lillebror, jeg savner deg så fryktelig. Hvordan går det på skolen?

Jeg gledet meg det året du skulle starte på skolen.

Men nei da, det skjedde aldri. Du var min favoritt-bror.

Jeg elsket å leke med deg. Og jeg husker alle gangene du ble sur på meg fordi jeg ikke ville leke med biler klokka 7 hver morgen.

Nå går du i 6. klasse og jeg i 10.

Det er rart å ikke ha hjelpet en bror med skolearbeidet. Jeg drømte om at jeg kom til å hjelpe deg med å få deg kjæreste.

Jeg kunne ha skrevet en hel bok om deg. Jeg husket deg som fantastisk.

Jeg skriver denne teksten midt i timen fordi jeg tenker alt for mye på deg.

Skulle virkelig ønske at jeg kunne oppleve alle årene før ungdomsskolen og du kunne trøste meg.

Jeg er redd du har glemt meg om vi møtes i løpet av framtiden. Er redd jeg også, om jeg ikke kjenner igjen ansiktet ditt.

Jeg kunne gjort alt for å se deg igjen. For jeg elsker deg og du er i hodet mitt hvert minutt.

Håper du får en fin jul mamma❤

Mamma vær så snill å svar meg en gang. Vet ikke om du lever en gang. Du er noe som ikke kan erstattes. Uten en mor er det helt jævlig. Jeg føler så med de som ikke har noen mor.

Jeg knyttet et helt spesielt bånd til deg. Du varmet hjertet mitt.

Og du gjør fortsatt det nå, selv om du er psyk.

Jeg skjønner godt at du ikke er i stand til å se meg. Jeg vet du er glad i meg. Og jeg er alltid glad i deg!

Det å ikke feire jul med en så viktig person som deg er rart. Bare tenk hvordan det hadde vært.

God mag, pakker og julemusikk.

Håper virkelig du får en koselig jul selv om jeg ikke er der.

Vet du ikke leser det her, men jeg skriver dette til ære for deg. Riktig god jul mamma❤

Kommer det til å endre seg?

Hvorfor er det alltid et par som behandler meg dritt?

Hvorfor er livet mitt så jævlig? Det er egentlig bra, men hva skjer med de ‘’tøffe’’? Jeg vet de ikke er tøffe, men herregud, det er ikke lett å tenke sånn.

Mener de det de sier og gjør?

Angrer de?

Kommer flere til å gjøre noe?

Det får jeg aldri svar på.

Det er blytungt.

Hva lever man for?

Noen ganger tenker man bare: hva i hel**** er det jeg lever for.

Det kan være så ubehagelig.

Jeg har visst lenge at jeg skal flytte hjem til jul.

Det har vært så forferdelig noen ganger. Har følt mange noen ganger at, herregud så jeg savner en familie.

Det gjør bare så vondt.

Jeg dropper ut å se på Jul i Svingen, fordi da tenker jeg på en familie.

Er ikke bare å gå i gjennom adventstiden, og julen da, som er den aller værste tiden.

Jeg vet godt at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Uansett hvilken diagnose man har fått og uansett hvilke traumatiske hendelser man har i hodet, så har man det like tungt.

Derfor får jeg det beintøft.

Hvorfor skal det være sånn med oss mennesker?

Et vanskelig spørsmål. Det gjør bare så vondt å bare lese det spørsmålet.

Jeg gråter hver dag, og ingen kjenner meg 100% selv om folk tror det.

Da føler man seg tapt og et null.

Og det er ikke alt man klarer å fortelle til alle. Man trenger ikke det heller, man skal gjøre det man føler for. Og da sko man ikke føle seg presset av andre.

Livet er virkelig en gåte for mange dessverre.

Og det kan være så mange grunner.

Det er så sinnsykt mye press blant ungdom og da er det ikke alltid like lett å leve i dagens samfunn.

Så jeg tenker å skrive et innlegg om press elller liknende.

Om det er noe du vil at jeg skal legge ut, kommentar gjerne her i kommentarfeltet før jeg legger ut eller kontakt meg andre steder!